Amerikanere på sitt beste..

Veien hjem fra Manhattan kan virke veeldig lang noen ganger. Bra det er noen som står for underholdningen: 

Dame nr 1 spør om dame 2 kan scoope litt bort så hun og mannen får plass. Dame 2 nekter. Dame 1 blir irritert. Dame 2 blir VELDIG irritert og diskusjonen går raskt over til høylytt krangel.  " Don´t tell me to close my legs, I came here first." "Who are you? You are crazy, you have no class". blablablaaaa....

Etter 10 min med rop,skrik og hyl blander dame 3 seg inn. "Grow up and please have some respect for the other people on this train". Dame 1 tar helt av og er plutselig i full krangel med dame 3, mens dame 2 trekker seg tilbake. Mann 2 begynner å yppe på mannen til dame 1, og krangelen hagler fra alle kanter.

"You´re telling me to shut up? I know who I am, and I won´t let anybody speak to me like that." " Don´t put your finger in my face". Blablabla... 

X- antall stopp seinere går de "kranglende" av. De andre passasjerene puster lettet ut, ser på hverandre og drar på smilebåndet. Takk for underholdningen!

Det handler om resspekt!

Tiidlig opp lørdag morgen for rastafletting og sprengøving (Det er forsåvidt ikke så vanskelig å våkne tidlig når nabokirken spiller åtte salmer på rad med kirkeklokkene... Eller.. Jeg ble vel egentlig vekket av at Anne spurte om jeg ville ha ørepropper). En tapper innsats for å oppnå den etterspurte hoodlooken og matche den andre halvdelen av crewet.
På vei ut i dagslys var vi en smule bekymret for nabolagets reaksjoner. Hette på eller av? Hvordan ville de reagere på de plutselige wannabe'sene? Vi fikk la det stå til..... Det var da vi oppdaget det. Det handler om respekt! Brått var vi tatt inn i varmen.....

Oppdraget var en hip hop shoot for Alvin/Ashley/Han med det oransje håret. På et tak i Brooklyn! Og det var en opplevelse for oss som er vant med fjorder og fjell. Utsikten strakte seg langt utover manhattan, og det var verdens kuleste location. Sola skinte, kameramannen brukte rollerblades, og vi var mer enn fornøyde. Kvelden feiret vi med en etterlengtet cupcake... Nam!

Og endelig kom resten av innvandrerne!! I dag kunne vi invitere Ingvill og Maria fra Paris, og Julie og Malin fra LA, som alle fire er trygt plassert i en leilighet i Brooklyn. Velkommen!!!

Schrimp'n oayster saauce

Etter vetikkehvormange timer med dansing denne uka, skulle det bli deeilig med kinamat. Vi hadde så hastverk at vi måtte ringe på vei fra subwayen: "Hi, I would like to order some food". "Yugviyuy?" "Uhm, number 96, oyster shrimp". "Wha kainda food?" "Number 96, shrimp with oyster sauce". "WHA KAINDA FOOD?" "SHHRRRIIIMP with OOYYSTER".  Ny stemme i telefonen: "Hugvhgv", Og så samme regla igjen..... "Okay, never mind, we'll come down and show you", legge på. Umulig. Men etter litt grubling fant vi ut at problemet ikke er at de er fra kina. Det er det at de bor i Brooklyn. De er brooklynesere, og snakker Brooklynesisk. Alle de andre klarte helt fint å gjøre seg forstått... Etter å ha krysset av bestillingen på menyen fant vi ut at vi måtte endre dialekt. "Daaiecoke, pleeace, an'some eaxtra hat sauce". Vi fikk alt vi ville ha, og vips så var det fredag på ordentlig.

Over og ut fra Anne og Malene

Dramaoppdatering!

Som vi kanskje har nevnt tidligere, tilbringer vi en god del til i ghettoen. Og i dag fikk vi oppleve og smake på en bit av hva dette kan bety. Vi har faktisk oppdaget at de fleste av gangsterne er over gjennomsnittet vennlige! Men en hissig gangster blir til to, og så en hel subway. To nordmenn på vei til innstudering aner fred uten fare. Banen stopper, og en hel gjeng buldrer forbi. Eller... Et bytte, og så en hel gjeng. De roper something, something, money, something. Banen blir stående, og vi er vitne til drama på ordentlig denne gangen. Prøver å gjøre oss så usynlige som mulig. Trenger ikke å si så mye mer enn at det inneholdt kniv, kutt på en arm og en bunch av politimenn som heldigvis fikk satt en stopper før 16 ble til 15. Phewww.....

På' igjen med Archibald-innstudering. Da gjelder det å skjerpe de seks sansene... Og det var gøy! Vi synes fortsatt det er morsomt at Jennifer tror hun er skumlere enn det hun er: "Malene and Anne... I have a question for you: Do your teachers in Norway scream at you?" Og vi: "Ehm, some of them..!" "Okay.... Because you guys are always so friendly and smiling... I was thinking... Who are these crazy women..." Og vi: "Haha, oh, we're used to it, yes....." Og plutselig var vi klare til å showe på The Lower Manhattan Arts League's latest Spring Downtown festival.

Og så måtte det komme: Familiedramaet. MAC'en mista C'en da Camilla reiste tilbake til Norge igjen....... Hvor ble det av bergenskvitringa? Oppmuntringen? De lange lemmene? Osterøy-gladsangene? Det store smilet? Vi savner deg allerede!

Gospel Sunday

En grå og regnfull søndag ble straks litt lysere etter et besøk i Time Square church. 

Gjestfrihet, engasjement, glede og vakker sang gav oss den rette "Halleluja- stemningen". Vi sang av full  hals:" I am free to dance, I am free to run". Malene og Anne løp hele veien hjem og meldte seg inn i Norske dansekunstneres kor. 

Nå tar vi en velfortjent helg her i Brooklyn etter en uke med MYE bra dans. En standard dag: Frokost, danse, starbucks, danse, sushi, danse, hjem, sove. Dette med en liten dæsj av subwaymusikanter, nye bekjentskaper, forestillinger, seightseeing og hverdagshygge i ghettoen gjør at livet føles ganske bra!

Empire state building  

Williamsburg 

Dansestunt!

Vi trives godt med dansingen her i NYC. Hopper fortsatt rundt og tester nye klasser, men vi har funnet noen favoritter. Blant annet Jennifer Archibald. Hun har en kul og annerledes contemporary jazz stil, og rå hip hop klasser. Anne og Malene fikk en kjempeerfaring da vi ble spurt om å gjøre et stunt med kompaniet hennes. Hun skal koreografere for en musikkvideo, og lurte på om vi kunne være med på prøveinnstudering og filming. Det er klart vi kunne det! "Be prepared, I'm gonna scream at you for three hours." Jada, vi begynner å kjenne Jennifer. Det var bare å hive seg rundt og finne ett stk hip hop antrekk, og ett stk burlesqueantrekk.
Og guud så gøy det var! Tre intense timer på en lørdagskveld. Det var svette, hjernetrim, latter og hyling. We loove it!!!

Call 911!

To og to ankom Brooklynsuiten utover ettermiddagen. Stadig med sterkere lukt av gass i oppgangen. Da Camilla og Malene måtte holde pusten på vei inn døra, bestemte vi oss for å gjøre noe med det. Vi troppet opp på brannstasjonen som ligger i nabobygget. "Ehm, det lukter litt gass i oppgangen her borte... Gidder du å bli med og sjekke??" "I'll be there right away, girls!" Å, flott, tenkte vi, og tuslet de to skrittene tilbake for å holde opp døra. "Å.. Nei... Hva har vi stellt i stand nå?? Shit..." Vi fulgte med på speilbildet i vinduet over gata, og skimtet en garasjeport åpne seg, og diverse spraglende lys........ Og der kom en diger brannbil. Og en til.. En til! FEM! Fulle av mannfolk i UNIFORM! Ehm, kremt, jaja, vi fikk la det stå til. Kanskje de var glade for å få noe å gjøre! Og inn kom de en etter en, med hjelm, øks, gassensor-ting osv. Og de brøt seg inn i en av leilighetene. Phew... De hadde bare latt komfyren stå på mens de var borte. Og da var det i orden. Bra jobba jenter, og god natt!
Som om ikke dette var nok, ringte det på dagen etter. Og der sto Sherlock & Co! "Bare så dere vet det jenter, så har det vært innbrudd i leiligheten under. De har ikke tatt noe, men vinduene stod på vidt gap. Bare pass på så dere låser døra". Haha! "Ehm.... Jeg tror kanskje jeg vet hva som skjedde..." Så var det staving av navn og nikk og takk, og saken var løst, forhåpentligvis for godt:) Hva er det med Amerika og drama??